REKORDLISTA: IKKE ET MUSEUM - DEN ER EN INVITASJON

Klubbrekordtavla er oppdatert!

Rekordlista er ikke et museum – den er en invitasjon

Det er lett å tro at gamle klubbrekorder er noe man bare ser på med respekt – litt som gamle pokaler. Men sannheten er mye morsommere: Rekorder er tall som venter på å bli utfordret. Og noen av dem har faktisk overlevd både grusdekke, piggsko i gjørme og overgangen til moderne gummidekke.

I Birkenes IL friidrett ser vi navn og årstall som går langt tilbake. Jorunn Grødum satte flere rekorder helt tilbake i 1979. Reidar Fuglestad preget sprint og langdistanse tidlig på 70‑tallet. På 90‑tallet satte Trude Harstad standarden på mellom- og langdistanse. Dette er ikke tilfeldigheter – det er utøvere som definerte nivået i sin tid.

Og så skjer det som alltid er ekstra inspirerende: En rekord virker evig – helt til den ikke er det lenger. I 2026 tok Per Anders Dugstad maratonrekorden som Odd Gunnar Tveit hadde hatt siden 1999. Over 25 år! Det er mer enn et nytt tall i lista – det er et bevis på at historien kan skrives videre.

Det passer perfekt akkurat nå. Friidrettsgruppa har fått ny bane, ny start og ny aktivitet etter en stille periode. Lyset er skrudd på igjen. Det trenes, løpes, hoppes og kastes – og miljøet er tilbake.

Til unge utøvere: Ikke se på klubbrekordene som noe uoppnåelig. Se på dem som målskiver. Noen er langt unna, andre nærmere enn du tror. Start med din egen utvikling. Forbedre deg litt. Og litt til. En dag kan det være ditt navn og ditt årstall som står der.

For rekordene har én stor svakhet:
De kan ikke trene.
Det kan du.